CranioSacral Systemet og Terapeutens Rolle

Craniosacral terapi er en mild ’hands-on’ metode for å evaluere og korrigere problemer som påvirker craniosacral systemet.

Craniosacral systemet består av membranene og væsken som omgir og beskytter hjernen og ryggmargen. Craniosacral systemet er sentralt, uten det kunne hverken sanser, følelser eller motorikk fungere. Cerebrospinalvæsken beskytter, nærer og renser hjerne og ryggmarg.  I tillegg gir cerebrospinalvæsken flyt og bevegelse mellom hjerne- og ryggmargsmembranene og er dermed også essensiell for bevegeligheten mellom suturer i kranet og mellom leddene i ryggraden, sacrum og halebenet.

Rytmen i det craniosacrale systemet kan føles på samme måte som som rytmen i de cardiovaskulære- og respiratoriske systemene. Cerebrospinalvæsken produseres og reabsorberes inni systemet. Det fungerer som et semi-lukket hydraulisk system. Tilsiget og reabsorbsjonen av cerebrospinalvæsken skaper en distinkt rytme med seks til tolv sykluser i minuttet. Det produseres rundt 500ml cerebrospinalvæske i døgnet.

Terapeuten palperer med lett berøring, ca 5 grams trykk, og tester slik bevegelsen i de ulike delene av systemet. Ved å palpere får terapeuten informasjon om cranio-sacralrytmens hastighet, styrke, symmetri og kvalitet.

Den positive effekten av CST hviler i stor grad på klientens selvkorrigerende fysiologiske aktivitet. Terapeuten søker å fjerne hindringene som den normale selvkorrigeringen ikke har klart å overkomme. Dette gjøres ved å være oppmerksomt tilstede og påvirke craniosacralrytmen med ulike teknikker. Det mobiliser de hydrauliske kreftene innen cranio-sacralsystemet til å løsne restriksjoner i vev som har redusert flyt og bevegelighet.  Slag, fall, kutt, brudd, operasjoner, arrvev, infeksjoner, emosjonelle traumer og såkalte energicyster kan alle forårsake slike restriksjoner.

Terapeuten dikterer ikke hvordan korreksjoner skal skje, men assisterer kroppen i dens egen rehabiliteringsprosess. Oppmerksom tilstedeværelse og åpenhet hos terapeuten er viktig.